UTVALGTE ARTIKLER
Publisert som kronikk i Aftenposten 14.september 2008
”Kunnskapsløst kultursyn”
av Ingrid Røynesdal, statsviter og pianist
Det mest oppløftende ved Fremskrittspartiets kulturargumentasjon er at den er basert på kunnskapsløshet og feilslutninger, og dermed bør være enkel å endre.
I sommerens spredte debatt om Frps kulturprogram har det fremkommet mange meninger om norsk kulturliv. Det er legitimt å mene mye både om norsk kulturpolitikk og norske kunstnere. Det komiske inntrer først når Norges største gallupparti viser hvordan deres overordende kulturpolitiske argumentasjon (fortsatt) er forankret i kunnskapsløs skrivebordssynsing. Og det mest ironiske er at Frps kronargument – at det ikke skal være politikere (gjennom sine prioriteringer av støtte) som skal definere hva som har kunstnerisk verdi – først og fremst er relevant i forhold til Frps eget kulturprogram. Det er Frp som legger opp til det mest politikerstyrte kulturlivet. MER
Aftenposten 29. august 07
”Forbilder og andre bilder”
av Ingrid Røynesdal, frilans pianist og statsviter
I forbindelse med EU- valget i Sverige i 1994, hørte jeg et radiointervju med en svensk arbeider som gjorde sterkt inntrykk på meg. Han fortalte at han ville stemme ja til EU. Jeg, som tross iherdige forsøk, hadde store problemer med å overskue mangfoldet av konsekvenser som et EU- medlemskap ville ha for Norge, hadde naturligvis enda større vanskeligheter med å mene noe om hva Sverige burde gjøre. Men det var verken EU- valget i seg selv eller hans standpunkt som gjorde slikt inntrykk på meg. Det var hans holistiske tankegang. For han innrømmet at et svensk ja kunne ha skjebnesvangre konsekvenser for ham selv og hans familie. Han sa noe slikt som: ”Jeg vil trolig miste jobben min dersom vi går inn i unionen”, og fortsatte - ”men jeg tror det svenske samfunnet som helhet vil tjene på det. Av den grunn vil jeg stemme ja”. MER
Morgenbladet 16. februar 2007
”Den perfekte kulturleder – en utopi?”
Ingrid Røynesdal, klassisk pianist og statsviter.
Overraskende for mange, ble den nye direktørjobben ved Den Norske Opera (DNO) tildelt Tom Remlov. Men lenge før han har hatt sin første dag på jobb, er han møtt med massiv skepsis av flere av kulturfeltets mediekommentatorer, blant annet i Morgenbladet, primært fordi han ikke kjenner sitt operarepertoar, men også fordi han ikke kommer fra musikklivets egne rekker. Kritikken var for så vidt forutsigbar, for medias kulturstemmer er ofte nådeløse når kulturlederposter ikke besettes av personer med ”riktig” kunstnerisk ballast. Men slike konservative aktører internt i miljøet er med på å sette kjepper i hjulene for kulturinstitusjonenes vitalisering og utvikling. For kanskje er nettopp DNOs nye ledelsesmodell snarere en liten genistrek? Og kanskje er ansettelsen av Tom Remlov det beste som kunne ha skjedd operaen? Vi burde i alle fall holde muligheten vidåpen. MER
Aftenposten 14. august 2006:
”Børs i katedralen”
Av Ingrid Røynesdal, klassisk pianist (Cand. Musicae) og statsviter.
Det er svært gledelig at knutepunktinstitusjonen Olavsfestdagene i Trondheim, i disse dager får mye oppmerksomhet og flotte omtaler. Samtidig er det flere aspekter ved festivalen som tvinger frem behovet for en kritisk og omfattende debatt omkring offentlig finansiering av kultur. MER
Morgenbladet 10. februar 2006:
”Fri og fri, fru Dolven”
Av Ingrid Røynesdal
Anne Katrine Dolvens innlegg i Morgenbladet den 13. januar 2006 ”Å bygge ruiner”, føyer seg inn i rekken av kunstpolitiske ”korrekte” klagesanger mot norsk byråkrati: ”I vårt norske superdemokrati blir nå kunsten og dens frie rett til eget språk og utvikling pakket inn - eller kan ikke dette kalles knebling?”
Har Dolven bind for øynene? MER
